Utposten | nr 8 / 2013 | Blad for allmenn – og samfunnsmedisin

Tekst: Regin Hjertholm (Fastlege Eidsvåg legekontor) og Tone Solli (interiørpsykologen.no) | Foto: Regin Hjertholm
Les artikkel | Last ned artikkelen som PDF

Tema: Legekontoret – vårt andre hjem

 

Å satse litt ekstra

Sommeren 2013 flyttet Eidsvåg Legekontor (Åsane, Bergen) inn i nye lokaler. Vi er nå nesten ute av overgangsprosessen og føler vi har fått veldig fine lokaler som «vårt andre hjem». Vi har ønsket at den konkrete utformingen skal legge til rette for maksimalt god flyt i arbeidsprosessene og samtidig plassere dem inn i en varm, trygg, frodig og estetisk ramme. For mange pasienter kan livet virke låst og vanskelig, derfor har vi lyst til å overraske, inspirere, utfordre og skape nye tanker. Samtidig må tryggheten legekontoret over år har skapt videreføres. Gjennom bevisst omtanke for og arbeid med miljøet og lokalene, vil vi også uttrykke respekt for pasienter og personale.

Kontorhimling med standard høyde og lys kan være kjedelig og virke trykkende og sterilt. Derfor har vi valgt å heve og utsmykke takene i venterommene. I det ytre venterommet åpner taket seg i midten av rommet og stiger til over tre meter. I dette takbassenget er det to flotte lysekroner som gir en følelse av stil og kvalitet – noe vakkert. Det er også lagt LED-lys langs kanten; det skaper et fargespill og bidrar til variasjon og overraskelse. I taket på det indre venterommet er et stort lysende bilde på 2 x 2 meter med LED-lys over. Bildet er printet på stretchceiling. Motivet er en sovende familie i skyer, de har en nærhet og omsorg for hverandre: Sønn ligger akkurat som far, og mor holder beskyttende rundt spedbarnet. Sentralt i bildet er en selvstendig og sterk storesøster.

Luken og taushetsplikten

I våre gamle lokaler var det klager på at andre på venterommet hørte det som ble sagt i luken. Ingen ønsker at sensitive opplysninger skal lekke ut i nærmiljøet, og vi prioriterte høyt å få orden på problemet i de nye lokalene. Løsningen ble å lage et «glassbur» med en dør som pasientene kan lukke hvis de vil. Glasset gjør at pasientene ser helsesekretæren i luken, og dermed nonverbalt ønskes velkommen. Helsesekretæren på sin side får oversikt over venterommet og kan se hvem som kommer og om noen eventuelt blir dårlig. Et bonus er at utsikten for sekretæren er blitt fin på grunn av takheving og kunst på veggene i venterommet. For å hindre at noen går rett på glassveggen, er den dekorert med stiliserte blader og fugler hentet fra tapetet på veggen bak.

Legesekretærene uttrykte tidligere behov for skjerming rundt luken – pga. mye «trøkk og mas». «Glassburet» har hjulpet på dette; pasientene går til luken en og en. Arbeidsplassen ved luken er skilt fra resten av ekspedisjonen ved en gjennomskinnelig skillevegg. Dette bidrar til arbeidsro. Bak sekretæren i luken er det ikke noe rot, bare et stort fint bilde – noe vi tror virker både beroligende og vitaliserende på pasientene.

Lys, farger og utsikt

Alle farger er samstemt, også når man åpner en dør fra ett rom til et annet. Det gjelder gulv, vegger, dører, møbler og utsmykning. Hvert behandlingsrom har sin egen dørfarge, som gjentas på gulvet og i en stripe fra venterommet. Det gir variasjon og universell utforming. Dører forbeholdt personalet (lunsjrom, garderobe, datarom) har farge som veggen og er dermed tonet ned. Veggene på behandlingsrommene er hvite. Ellers er det brukt en lys grå veggfarge, noe som gir inntrykk av varme – istedenfor tradisjonelt sterilt «sykehushvitt». Alle papiroppslag og brosjyrer er fjernet fra venterommet. Vi velger heller å kommunisere via en skjerm på veggen, fri for reklame. Vi skal selv lage info og ønsker også å legge inn noen fine pausebilder. De aller fleste arbeidsstasjoner har utsikt til trær, fjell og fjord. For å kunne kombinere utsikt med skjerming, har vi brukt plisségardiner som kan åpnes både ovenfra og nedenfra

Vi har tatt bevisste valg for å gi en opplevelse av visuell ro, orden og sammenheng – i tillegg til overraskelse og inspirasjon. Sånn sett er valg av servanter, lysbrytere, skjulte elektriske ledninger og arbeidsflater som «flyter» rent inn i vinduene, like viktig som takheving, lysekroner og valg av farger, møbler og bilder. På ytre venterom har vi et tapet med trær og fugler – et moderne utrykk, men samtidig gjenkjennelig for våre eldre som er vokst opp med tapet på veggene. Fuglene med smykker i nebbet kan være spennende for barn. Istedenfor billige plakater og reklameutsmykning, brukes kunstfotografier de fleste steder. Det er særlig gøy at så mange mannlige pasienter har gledet seg over bildet av en eldre herre med hatt og hvit sommerdress som svever/spaserer barfot i luften. En del motiver er av planter som gir et fargerikt preg. På laboratoriet ser pasienten et 1 x 1 meter stort bilde av en sovende familie med hund. På skadestuen henger et stort bilde av planter. Liggende på undersøkelsesbenken ser man opp på et lite gjennomlyst bilde i taket. Møblene er en kombinasjon av rimelige og dyre designprodukter. Vi hadde krav til stolene om å tåle søl – i verste fall tissing – være stabile og lette å både sette seg i og reise seg opp fra, i tillegg til å være behagelige. Overvektige pasienter kan sette seg uten redsel for at stolen skal knekke eller baken sette seg fast. Pasientstolen på legekontoret har svingfunksjon for å lette undersøkelser.

Legekontorene

Legene var enige om at egne GU-rom tar for mye areal, og kjøpte derfor inn kombibenker. Vi har ulike løsninger for skjerming mot dør. Flere av oss har nesten ikke bøker og ringpermer på kontorene våre, dette foreligger nå digitalt. Det var mye støv på bøker og papirer som ble kastet da vi flyttet. De ble jo aldri brukt likevel. Vi utstyrer kontorene med ulikt personlig preg: Det er bilder fra safari i Afrika på ett kontor og en gammel skjenk og bilder av en gatekunstner på et annet.

Legekontoret er vårt andre hjem, derfor mener vi det er viktig å bruke tid og penger på å gjøre det trivelig og funksjonelt. De første ukene etter flytting var vi både svimle og stresset fordi alt var nytt og det var mange nye rutiner. Erfaringene nå er at pasientene er blitt engasjert og kommenterer mye. De snakker om lysekronene og bildet i taket, om orden og stil, og at det oppleves luftig, behagelig, lett og fint. Personalet opplever mer ro, orden, bedre plass og inneklima. En av sekretærene fortalte at hun for første gang på mange år gledet seg til å begynne på jobb igjen etter ferien. For oss leger er det et stort pluss med et indre venterom rett utenfor alle legekontorene. Og endelig har vi plass til studenter!

Vårt råd til kolleger som skal lage et nytt legekontor eller oppgradere det dere har, er: Ha et tilstrekkelig romslig og realistisk budsjett og bruk ekstern hjelp tidlig i planleggingsprosessen – dette for at både funksjonelle og estetiske behov kan tas hensyn til samtidig. Lykke til!

regin.hjertholm@ist.uib.no | interiorpsykologen@gmail.com

Billedtekster:

1. Ytre venterom sett fra heisen. Glassbur som ivaretar taushetsplikten. Hevet tak med lysekroner. Tapet med fugler og trær.  

2. Helsesekretærens utsikt til venterommet fra luken. Stiliserte blader og fugler på glasset. Fotokunst på veggene.

3. Detalj av lysekrone i himlingsbassenget hvor taket er hevet. Farget LED-lys fra kantene.

4. Helhetlig materialbruk og designlampe montert som en del av et slankt speil. Speilbildet viser skjerming i vinduets nedre del og utsikt til   natur i øvre del.

5. Indre venterom. Stort lysende bilde i taket og en annen type stoler enn i ytre venterom bidrar til en ny opplevelse. 

Legekontor med utsikt til natur skimtes i bakgrunnen. Fire grønne dører inn til legene bare et par meter unna.

6. Legekontorene er innredet ulikt, med hensyn til personlig smak. Pasientstolen har svingfunksjon for å lette undersøkelsen.

7. Fotokunst er valgt som utsmykning i stedet for billige reklameplakater.