Tekst: Lasse Lønnebotn, Merete Holtan og Guro Danielsen | Foto: Hakon Eikesdal
Les artikkel | Last ned artikkelen som PDF
Roberto Di Trani (39) står midt på gulvet i det store hvite trehuset på Rodeløkka i Oslo. Her har han hatt lange, late frokoster. Her har det vært middager med gode venner og fester til langt på natt. På stuegulvet har han danset med datteren så det knaket i tregulvet. Siden han første gang sto i døråpningen med to store kofferter, har dette huset gitt ham opplevelser for livet. Nå står han her for siste gang.
– Selvsagt er det vemodig å flytte. Dette er mitt første ordentlige hjem, dette huset er Norge for meg. Det er her jeg har min samboer, og vi bodde her da vår datter ble født, sier Roberto, som flyttet hit fra Milano. Rundt ham er det et kaos av fulle pappesker, søppelsekker, kofferter, møbler, malerier, demonterte lamper og barneleker. Samboeren Annicken Vargel (35) er travelt opptatt med å pakke de siste eiendelene, mens to flyttemenn bærer pikkpakket ned trappa og inn i flyttebilen. I kveld skal de sove i familiens nye bolig for første gang. De flytter fra et hus med hage, til en leilighet med balkong og bakgård. Fra 68 kvadratmeter til 97. Fra grøntområde til kaféstrøk. Fra leiebolig til sin første eiebolig.
– Vi har så mange minner her med Tindra (1,5 år). De første bildene av henne tok vi her, og hun tok sine første skritt her på gulvet. Det rare er at hun vil aldri huske at vi har bodd her. Nordmenn er et folk på konstant flyttefot. I 2007 flyttet ca. 600 000 nordmenn, ca. 12,5 prosent av befolkningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er flere enn noen gang før. Selv ikke et roligere boligmarked de siste to, tre åra har stanset flyttehyppigheten. Selv om færre har kjøpt og solgt, har flyttinga fortsatt – til utleieboliger.
– Vi kjører fem fulle lastebiler hver dag, sier daglig leder i Grünerløkka Flyttebyrå Pierre Robert Hedin (31). Det er gode tider for flyttebyråene. Men også krevende tider. For flyttemannskapet møter ofte mennesker som sliter med å ta farvel med boligen sin: Par som skal skilles eller separeres, mennesker som ikke lenger har råd til å beholde boligen, eller eldre som skal på gamlehjem.
– Det hender vi må sette oss ned, drikke kaffe og snakke litt. Ofte med gamle mennesker. De synes det er trist å forlate en leilighet de har bodd hele sitt liv i, sier Pierre Robert Hedin. Flyttemannskapet får betalt per time de jobber, men Hedin sier at hans ansatte skal stanse stoppeklokka og være medmennesker dersom situasjonen krever det.
– De aller fleste vi flytter for, er glade. Som regel unge mennesker som skal flytte sammen for første gang. Men iblant ser vi den andre siden. En gang opplevde han at en gammel mann var så stresset i flytteøyeblikket at han fikk hjerteinfarkt og døde. – En mann vi flyttet for hadde bodd i leiligheten sin i 40 år. Han sto lenge og klemte naboene før han dro av gårde. I bilen på vei bort sa han at han aldri hadde vært så lei seg. Andre kan være ekstremt engstelige for tingene sine, som ofte er arvegods med stor affeksjonsverdi. Da sier Hedin til dem at tingene er i de beste hender. Par som separeres reagerer annerledes, mener han.
– Flytter vi for menn, henter vi gjerne ut en sofa, TV og stereoanlegg – og det er det. Så setter vi det på et lager mens mannen flytter inn hos en kompis. – Hva med kvinner som flytter fra menn? – Da er det ofte en ny mann hun flytter til. Og det er de ofte godt fornøyd med. – Hva sier dere til folk? – Vi må være litt psykologer. Lese menneskene på ulikt vis. Så gjelder det å være positiv og hyggelig. – Hva med dem som bare synes det er stressende å flytte? – Det gjelder alle kundene vi har. De fleste blir forbauset over hvor mye jobb det er, selv med et flyttebyrå.Vi gjør det vi kan for å stresse folk ned. – Hva er det viktigste å huske på ved flytting? – Det aller viktigste er å forsikre de mest verdifulle gjenstandene, ofte dekker innboforsikringen dette. Pakk godt, i store esker. Jo færre turer vi må gå, jo fortere og billigere blir det. Ikke pakk for tungt. Og hold av parkering til flyttebilen, det er noe mange glemmer.
Hvis flytting er så stressende og emosjonelt krevende, hvorfor gjør vi det så mye? I 1972 oppga fire av ti at jobbytte var den viktigste grunnen. Men 36 år seinere, i 2008, var forklaringene annerledes. Da sa fire av ti nordmenn at «familieforhold» (samboer- og ekteskap, familieforøkning) var årsaken til flyttinga, viser undersøkelser gjort av SSB. Sommermånedene er den tida på året da vi flytter oftest, og hver nordmann antas å flytte ca. tre ganger i løpet av livet. Kvinner flytter noe oftere enn menn. I 2007, som er de siste tilgjengelige tallene fra SSB, var særlig unge kvinner på flyttefot. 14 prosent av kvinner i alderen 25-39 år flyttet i 2007. Interiørpsykolog Tone Solli har jobbet mye med familier som skal flytte, og ofte er det langvarige og omfattende prosjekter som skal i mål. Likevel ser hun på flyttingen mest som en positiv drivkraft.
– Å flytte til et nytt hjem er forfriskende og inspirerende, det gir mulighet for praktisk samarbeid og spennende nytenkning. Men selv om dette det er noe man ønsker og gleder seg til, er det også en stressituasjon, sier Solli. Hun råder folk til å nyte begeistringen over det nye man har funnet, og å bruke det i arbeidet og utfordringene som ligger på veien dit.
– Hold fast på drømmen om det flotte nye hjemmet dere skal skape sammen. Men det må også være lov å sørge over stedet man forlater, sier hun. Det er over hundre flyttebyråer i Norge, og timesprisene varierer fra 750 til 1200 kroner. Flere byråer gjør mer enn bare å flytte tingene fra A til B, noen tilbyr også pakking, lagring og vasking.
– Mange tror det er altfor dyrt å bruke et flyttebyrå, men jeg tror våre kunder er av en annen oppfatning. Hvis du har en 50 kvadratmeter leilighet, trenger det ikke koste deg mer enn 2500 kroner, sier Hedin i Grünerløkka Flyttebyrå. Legger du til kjøp av emballasje, lagring av møbler og profesjonell vasking av leilighet, kan likevel mange flere tusenlapper fly ut av lommeboka. Og da er dine egne timeverk ikke inkludert.
Roberto Di Trani, som nå står i familiens nye fireromsleilighet på Grünerløkka, mener likevel det er verdt det. – Jeg er utrolig glad vi brukte flyttebyrå. Vi hadde aldri orket dette alene. Flyttebyrået har to mann som er sterkere og får tingene inn hit mye fortere enn vi ville klart, sier han. Det er sju timer siden flyttedagen begynte, og nå begynner den nye boligen å fylles med ting og møbler. Sollyset trenger inn gjennom de åpne verandadørene og treffer de hvite veggene. På gulvet har datteren Tindra hentet lekene opp av en eske.
– Akkurat nå ser det bare trist ut her. Det føles ikke som vår leilighet, det virker som vi er på besøk hos noen andre. Men kanskje vil det endre seg når tingene våre, bøkene og cd-ene, fyller rommene. Svette i panna og røde i kinnene setter flyttegutta Magnus og Thomas de siste tingene inn i leiligheten. En nesten åtte timers økt er over, Roberto og Annicken gjør opp regninga og lukker døra. Det nye livet kan begynne.
– Vi sa i går at vi gledet oss til å sette oss på verandaen når alt er over, sier Roberto. – Men det blir ikke i kveld. Vi må tilbake på Rodeløkka og vaske ut der.
Kilde: Interiørpsykolog Tone Solli