Aftenposten Bolig | torsdag 14. oktober 2010

Tekst: Christina Skreiberg | Foto: Kai-Otto Melau
Også publisert i Bergens Tidende
Les artikkel

Små søsken behøver ikke hvert sitt rom. Det er mange fordeler med å bo og sove sammen.

Morsomt og trygt å dele rom

Søskenparet Jørgen (7) og Frida (3) Torkildsby er i full sving med å danse til Michael Jackson på soverommet.
– Frida, gjør sånn her, sier Jørgen og viser søsteren noen nye trinn. De bor på Godlia i Oslo, sammen med mamma og pappa Birgit Torkildsby og Bård Gundersen. I en leilighet i en gammel firemannsbolig, hvor barna har fått det største soverommet på det utbygde loftet.

Stor lekeplass

– Vi har prøvd noen ulike løsninger. Da Frida var baby, sov vi på det største soverommet med henne, mens Jørgen hadde eget rom. Da syntes han dette var for stort alene. Nå ser vi at de trives godt sammen. Og så er det fint at de har en stor lekeplass, sier Birgit, som jobber med interiør og produktutvikling i Wow Interior Design.
Birgit har vært bevisst på at rommet skal fungere for både gutt og jente. Derfor har hun innredet med masse farger, og latt dem sette litt preg på hvert sitt hjørne av rommet.
–Frida ville gjerne ha rosa seng, og da jeg kjøpte et rosa la-ken og hengte noen roser rundt sengen hennes, var hun helt fornøyd. Jørgen vil gjerne ha hodeskaller rundt sin seng, ler Birgit.
Plassen under skråtaket har de utnyttet til oppbevaring. Her har de kasser fulle av utkledningsklær, leker, Lego og dukker. Barna leker mye sammen, og selv om Jørgen er noen år eldre, vil han gjerne ha med lillesøster på leken.
–De er glad i å kle seg ut, eller å leke spion, sier Birgit.
– Man blir nok litt tøff av å ha en storebror, da er det bare å henge med, sier Bård.

Trygt sammen

Vi spør hva barna synes om å dele rom.
– Om jeg kunne hatt mitt eget rom, helt sånn gratis, så ville jeg valgt det. Men jeg syns det er fint her, for vi har veldig mye plass, sier Jørgen. Frida er veldig glad for at de deler rom, for det er tryggere å sove når storebror er i rommet.
– Hvem skulle ellers passet på meg? lurer hun.
Mens Jørgen danser, spiller på lekegitaren og prøver ulike hatter, sitter Frida og leker med dukkene sine.
– Hun kobler ofte ut omverdenen og leker for seg selv, forteller Birgit.

Alene sammen

Interiørpsykolog Tone Solli bekrefter at det er mye positivt med det å dele rom, og at mange barn lærer seg å være «alene» og holde på med sitt i et rom sammen med andre. Slik som Frida.
– Man skaper seg sitt eget indre rom fordi man er vant til å ha andre rundt seg, sier hun. Tittelen interiørpsykolog er Tone alene om å ha, i alle fall i Norge. Hun har 15 års bakgrunn som klinisk psykolog, men med en stor interesse for interiør og hvordan vi forholder oss til rommene vi oppholder oss i, bestemte hun seg for fem år siden for å kombinere de to feltene hun brenner for og starte for seg selv. I dag hjelper hun mennesker med å finne ut hvilke rom- og innredningsløsninger som fungerer for akkurat dem.
– Rommene virker dypt inn på livskvalitet, men det er lite bevissthet og kunnskap om det. Målet mitt er å forløse noe, slik at folk trives. Jeg vil gjerne få frem en lekenhet, glede og personlighet, sier Tone.
Hun delte selv rom med tre brødre frem til hun var ti år gammel. Så fort hun fikk sitt eget, var hun ikke sen om å male veggene og innrede slik hun ville ha det.

Trygt møte med verden

– Det er noe godt, trygt og sosialt byggende ved å sove sammen med andre – å høre pusten av søsken, kunne ligge og prate på sengen, våkne sammen, strekke ut en hånd og vite at det er noen der.  Jeg tror det skaper en trygg basis for å møte resten av verden. Bare se på kattunger… De ligger i en haug oppå hverandre når de er små, sier Solli.
– Det er også en god trening i romslighet og det å ta hensyn. Man lærer også å ha en balanse mellom det å være seg selv med egne behov, egen smak og egne ting og allikevel kunne forholde seg til andre. Når barna har behov for et eget rom, gir de ofte selv uttrykk for det. Det handler ofte om aldersforskjeller, personlighet og kjønnsforskjeller. Det skjer gjerne i 10-årsalderen, da begynner det å bli godt med eget rom.

«Det er noe godt, trygt og sosialt byggende ved å sove sammen med andre»

Interiørpsykolog Tone Solli

Tre på rom

For bare noen uker siden flyttet ni måneder gamle Ella Mæle Breigutu inn på soverommet til brødrene Ludvik (4) og Albert (2). De tre barna bor sammen med foreldrene i et lite, hvitt trehus på Karlsrud.
– Vi lurte på hvordan det kom til å gå med tre på samme rom, men det ser ut til å gå kjempefint, sier pappa Petter Breigutu. Guttene har alltid delt rom, og kjenner ikke til noe annet, og jeg tror de har det helt supert, sier mamma Guri Mæle Breigutu.
– Vi har det litt trangt, og det er leker overalt. Snart er vi på jakt etter noe litt større, men jeg tror nok guttene skal få dele rom da også, sier hun.
– Noen morgener kan vi høre dem ligge og prate sammen. Og det er veldig hyggelig, legger hun til.

Leker sammen

Ludvik og Albert har tømt hele togbanen sin utover gulvet. Ella prøver å henge med, og ser på brødrene som viltert hopper rundt. Når eldstemann Ludvik blir spurt om hvordan han synes det er å dele rom, kommenterer han at lillebror Albert ikke alltid er med på leken.
– Han er ikke alltid med på dine regler, er vel heller riktig å si, skyter mor inn. Hun delte selv rom med sine to eldre søsken da hun var barn, og opplevde det som både trygt og hyggelig.

Hviske

Med en babysøster på rommet har guttene lært å ta hensyn. Hun legger seg før dem, så etter at mamma eller pappa har lest for dem på sin egen seng, lister de seg stille inn og legger seg.
– Og så sovner de enda fortere nå, siden det allerede er mørkt og stille i rommet på grunn av Ella, forklarer moren.
– Hvordan løser dere det hvis Ella våkner om natten?
– Vi forter oss jo inn så snart noen gråter, så ikke alle barna skal våkne. Men guttene sover tungt, så det har gått overraskende fint.