Bergensavisen bolig | lørdag 20. januar 2007

Tekst: Katrine Ferguson | Foto: Morten Wanvik
Les artikkelen | Last ned artikkelen som PDF

Fikk psykologhjelp til drømmehuset

Geir Legreid (39) flyttet inn i huset til Irene Nygårdsvik (40) på Søvikneset for åtte år siden.
For halvannet år siden følte de at det var behov for å gjøre noen endringer i huset Irene bodde i da hun traff Geir.

God tid

De fortalte venner om tankene sine.
– Vi har en drømmegruppe, hvor vi er en del venner som samler seg for å hjelpe hverandre med utviklingen av ulike prosjekter. Tone er en del av denne gruppen, forteller Irene.

Tone Solli er psykolog, og lidenskapelig interessert i interiør.
– Jeg hadde lenge ønsket å kombinere interiørinteressen med yrket mitt som psykolog. Vi så at interiørpsykologiprosjektet mitt gikk hånd i hanske med deres behov for å skape et felles hjem, sier Tone.

Dermed startet endringsprosessen, som har fungert som et pilotprosjekt for Tone.
– Det at vi tilnærmet oss endringene som en prosess, og ikke et vanlig oppussingsprosjekt, ga oss trygghet på at ikke alle valg måtte gjøres raskt, sier Irene.
– Tone sin rolle er å bidra til at kreativiteten vår kommer frem. Hun åpner opp for følelser som stenger for at vi kan komme frem til løsninger vi begge er enige i, utdyper Geir.

Sau

Endringene i huset startet med at de malte alle treflater hvite. To vegger har Tone malt – en i blått, og en i grønt.

– Jeg har brukt flere fargenyanser. Fargespillet blir mer naturlig enn på en ensfarget vegg. Det er en teknikk jeg har brukt på flere vegger i mitt eget hjem også, forteller Tone.
Det er mange små endringer som gjør den store forskjellen.
Den største fysiske endringen er en liten hems Geir og Irene har fått laget i stuen.
– Vi kaller den «sauen», for den er dekket av saueskinn. Det er et lite friareal hvor vi voksne og guttene våre kan trekke oss tilbake og få ro, lese eller bare nyte den fine utsikten, forteller Irene.
Men fortsatt bruker de gardintrapp for å komme opp, for noen trappeløsning har de ikke bestemt seg for ennå.

Sjef i eget hjem

En grunn til at prosessen tar tid, er at ingen skal føle at de blir overkjørt.
– Jeg er veldig opptatt av at begge skal være med å bestemme, sier Tone.
– Noe vi har opplevd, er at behov aldri er i konflikt med hverandre, det er løsningene som er det. Man må bare dreie lenge nok, så kommer løsningene begge kan leve godt med, mener Irene.

Ett og et halvt år etter at endringene startet, er prosjektet ennå ikke avsluttet.
– Vi har fremdeles mange ideer vi vil realisere. Men gjennom de fysiske endringene som har skjedd siste året, føler jeg at vi har skapt et felles hjem, sier Geir smilende.
– Vi har dessuten lært mye om kommunikasjon, og det å lytte til hverandre, fastslår Irene fornøyd.