Tekst: Nina Blågstad | Foto: Tone Solli
Les artikkel | Last ned artikkelen som PDF
Marianne Ryan (43) og Lasse Totland (44) hadde lenge vært på utkikk etter hus i området Kråkenes utenfor Bergen. Da eneboligen fra 1966 ble lagt ut for salg, slo de til. Beliggenheten, utsikten og et stort uinnredet loft var avgjørende.
– For oss var ikke dette drømmehuset, men vi så at her kan vi skape drømmehjemmet, sier Totland.
I to år har de holdt på med oppussingen. Alt innvendig er skiftet. Vegger er revet, rør og ventilasjon er byttet, vinduer skiftet og kjøkken og to nye bad er bygget. Fremdeles er det mye igjen, en vask på badet mangler, et midlertidig rekkverk er bygd av plankebiter, i taket er det et hull der den nye trappen skal komme. De har kjørt vekk 15 tonn avfall og levd med halvferdige løsninger. I seks uker måtte de dusje ute, i en provisorisk dusj laget av kassen til badekaret.
– Vi har levd i et kaos i ett og et halvt år. Vi har pusset opp mye før, men hadde nok ikke satt oss godt nok inn i hva det vil si å bygge et helt nytt hus, smiler de to.
Med seg på laget ønsket de å ha interiørpsykolog Tone Solli.
– Vi kjente henne fra før og synes hun har gjort mye stilig. Vi ønsket en sparringspartner som kan utfordre oss og som vi kan diskutere med. Hun kommer med ideer vi ikke tenker på selv. Ikke alle forslagene hennes blir noe av, men i prosessen hjelper hun oss å finne ut hva vi egentlig er ute etter, sier de.
Paret er begge interiørinteresserte og har klare ideer om hvordan de vil ha det. For eksempel har de valgt Dinesen gulv i Douglas-gran, et robust, lyst gulv med en dybde på 28 millimeter og hele lengder på opp til 8 meter.
– Det er dyrt, men vi prioriterte dette fremfor nye møbler. Gulvet er faktisk det jeg er mest fornøyd med ved hele huset, sier Totland og legger til: Noen ting ønsker vi ikke å gå på kompromiss med, og da venter vi heller til vi får råd, sier de.
Med full jobb, og to barn på 11 og 13 år som skal ha sin oppfølging, er det ikke alltid lett å få tid til oppussing også.
– Den største utfordringen vår er tid. Både til oppussingen, men også til at vi to kan finne felles tid til å sette oss ned og planlegge. Jeg kan få masse gode ideer, men det hjelper lite når jeg ikke får diskutert dem med Marianne, sier Totland, som jobber med grafisk design og kulturformidling. Konen er siviløkonom og pendler til Oslo, noe som ikke har gjort situasjonen lettere.
– Av og til har vi tatt oss helt fri fra huset og dratt på ferie. Det tror jeg er viktig, man kan ikke legge resten av livet på vent, sier Ryan.
En annen utfordring er økonomi. Det koster mer enn man tror å pusse opp, og så langt har paret beregnet å bruke nesten halvparten av husets kjøpesum til rehabiliteringen.
– Jeg har nok normalt vært mer tilbakeholden når det gjelder å bruke penger på huset enn Lasse, men når jeg ville bruke mer penger, ble han mer tilbakeholden, sier Ryan og får støtte fra Solli:
– I et parforhold inntar man ofte ulike posisjoner for å balansere hverandre. Det er spennende å bli klar over det, og godt når man ikke blir for fastlåst i en posisjon, men kan veksle på hvem som for eksempel er den ”ansvarlige” og den som slipper mer løs. Det blir mer enn oppussing da, det blir noe man kan lære av og ta med seg videre i parforholdet, sier hun.
Nå gleder familien seg til å få huset ferdig, og selv om de kan se tilbake på en slitsom tid, har de også gode minner.
– Jeg vil alltid huske datoen 4. september 2009. Det var dagen vi dusjet inne i det nye huset for første gang! Man setter mer pris på selvfølge- ligheter etter en tid som dette. Det hadde vi ikke opplevd om vi hadde flytte rett inn i et ferdighus, mener Ryan. Hun mener også man lærer mer om hverandre og ser nye sider av både seg selv og partneren i prosessen.
– Jeg var kjempestolt av meg selv da jeg hadde bygget den provisoriske utedusjen, sier hun.
Nå er det loftet som står for tur. Et 40 kvm stort rom skal omgjøres til stue og hjemmekontor, og fokus nå er å få laget en stilig ståltrapp som snor seg rundt pipen.
– I interiørblader finnes masse stilige trapper i både glass og stål, men som er uten gelender. Med barn er det uaktuelt, sier Lasse som eksempel på områder der design og praktiske hensyn kommer i konflikt. De har også måtte finne andre løsninger på badet, der det var tenkt betonggulv. – Selv om det er i alle interiørblader, viser det seg at fagfolk er uenige om bruk av betong i våtrom og det er vanskelig å finne håndverkere som tar 100 % ansvar for løsningene, sier Solli som opplever det også som et problem at designbladene viser en del interiørløsninger som inspirerer folk, men er ulovlige i forhold til norske byggeforskrifter.
Etter to år med oppussing gleder familien seg nå veldig til å bli ferdige. – Drømmesituasjonen hadde vært at vi hadde hatt 50 % mer penger og at begge hadde jobbet bare 50 %. Det har vært tider der vi har vært lei hele huset. Men vi har aldri angret på at vi gikk inn i dette, sier de bestemt.
Som interiørpsykolog har Tone Solli kombinert sine to store lidenskaper, fascinasjonen for mennesker og rom. Hun er utdannet psykolog, med spesialitet i familiepsykologi og 17 års klinisk erfaring i psykologfaget, og har bred praktisk erfaring innen interiørfaget. De siste fire-fem årene har hun kun jobbet som interiørpsykolog, med alt fra store rehabiliteringer til ommøblering.
– Hva skiller deg og en interiørarkitekt?
– Psykologbakgrunnen min gir meg samtale- kompetanse og innsikt i menneskelige tanker, følelser og samspill, som er nyttig både underveis i prosessen og for å komme fram til funksjonelle og estetisk gode løsninger. Jeg er opptatt av prosessen, ikke bare resultatet og blir ofte godt kjent med kundene mine. Jeg kommer med innspill utifra mine inntrykk av både de fysiske rommene og menneskene som skal bruke dem, er mer en samtale- og sparringsparter og leter etter individuelle og personlige løsninger sammen med dem. Jeg kommer med konkrete forslag til møblering, belysning, farge- og materialvalg, praktisk gjennomføring, samt romløsninger og utarbeiding av 3D-skisser.
Vekten på interiørarkitektur og psykologi kan variere i ulike oppdrag og også underveis i ett oppdrag.
– Jeg kan også hjelpe kundene med å prioritere når alt hoper seg opp: Hva er viktigst å gjøre akkurat nå?
Å leie inn interiørpsykologen koster 700 kroner i timen inklusive moms.
– Hvis du ønsker å bruke meg, er det lurt å la det gå inn som en del av hus-budsjettet. Fordelen kan være at jeg kan gi råd som hindrer at du blir misfornøyd og vil gjøre om på ting senere, og noen ganger kan jeg finne rimeligere løsninger og på den måten spare penger, sier hun. Å bruke interiørpsykolog kan bli en prosess man kan lære av og ta med seg videre i parforholdet/familien.
–Det morsomste er når det blir en opplevelse som utvikler både relasjonene og interiøret, sier Solli.
Les mer på www.interiorpsykologen.no